Florence Farmborough ser for første gang en død, i Moskva !
Dette foregikk i September 1914..
Florence er ei jente på 27 år, og er født og oppvokst i England, i Buckinghamshire, men har også bodd i Russland siden 1908. Hun jobbet som guvernante (barnevakt) for døtrene til en kjent russisk hjertekirurg i Moskva.
Farmboroughs oppmerksomhet hadde unngått den internasjonale krise som hadde oppstått den varme sensommeren i 1914. Dette skyldes at hun hadde oppholdt seg sammen med vertsfamilien på deres datsja utenfor Moskva. Men når hun dro tilbake til hovedstaden, var hun imidlertid blitt grepet av den samme "ungdommelige entusiasme" som så mange andre. Hennes familie (både gamle og nye foreldre) var nå i kamp mot samme fiende som er Tyskland. Det var her Florence begynte å tenke på hvordan nettopp hun kunne gjøre en innstats i krigen. Og der kom svaret umiddelbart, hun ville bli sykesøster.
Den kjente kirurgen som hun jobbet hos klarte å overtale de anvarlige på et av de private militærsykehusene man holdt på å etablere i Moskva, til å ta imot Florence og hans to døtre som frivillige.
Florence sier at det var noen merkelige dager, og etter en stund når de sårende begynte å ankomme (to og tre om dagen), ble det enda mer ubehagelig. Hun synes det var vanskelig å se et usedvanlig ekkelt og gapende kjøttsår, men etter en stund begynte hun å venne seg til det.
Etter tre ukers arbeid hadde Florence fortsatt ikke sett noen døde personer, men bare soldater med mindre skader. Så var det den dagen, hvor hun kom til sykehuset om morgen, hvor nattsøsteren fortalte Florence om at Vasilij døde i morges. Vasilij er en av dem som Florence har vært med på å pleie.
Ettersom hun aldri hadde sett en død person, bestemte hun seg for å se liket. Så hun listet seg inn på det rommet som gjør tjeneste som bårehus og lukket døren forsiktig bak seg. Det var der Vasilij lå..
Vi kan også prøve å se denne opplevelsen fra soldatenes side.
Å ha noen som faktisk var det frivillig for å hjelpe dem, må ha betydd mye. Soldater som kunne kanskje fått lite hjelp, hvis det var få sykepleiere til stedet, kunne ha gått gjennom værre ting..

Fin gjenfortelling, men det er den siste lille kommentaren som virkelig er god. Jeg vil at du skriver mer om hva du tror og tenker om det du har lest! :)
SvarSlett