Likheter og forskjeller mellom den amerikanske og den franske revolusjonen

Det er mange likheter og forskjeller mellom disse to revolusjonene. Den største likheten vi finner er nok hvordan krigen startet, og at begge landene gikk mot England. Men de hadde også forskjellige grunner til hvorfor de gikk mot England.

Den amerikanske revolusjonen var en uavhengighetserklæring, mens den franske revolusjonen var en menneskerettighetserklæring.

Først var det den amerikanske revolusjonen som markerte løsrivelsen fra kolonimakten England i 1776.  Revolusjonen startet fordi Parlamentet i London påla koloniene skatter og avgifter for å betale en større del av det britiske imperiets utgifter. Dette førte til at amerikanere ble irritert og sinte. De ville ikke skattelegges så lenge de ikke var representert i Parlamentet. Amerikanere følte seg rett og slett ikke uavhengig på grunn av makten England hadde over dem. Myndighetene i Storbritannia nektet også koloniene å drive en fri utenrikshandel. Dessuten så ville den britiske regjeringen også ha kontroll over bosetting og handel i de enorme områdene mot vest på det amerikanske kontinentet.

Så har vi da den franske revolusjonen som kom som følge av nye ideer om ”frihet, likhet og broderskap”. I Frankrike var det store sosiale forskjeller. Noen var ekstrem fattige, mens andre levde et liv i luksus nær kongefamilien i Versailles. Så var det også tredjestanden, som besto av 98 prosent av folket. Her var det mange bønder. I byen bodde sanskulottene, som var fellesbetegnelsen på en sammensatt gruppe av radikale daglønte arbeidere, håndverkere og småhandlere. Det var også mange kvinner som tilhørte denne gruppen. Mange bønder døde også fordi krise og uår i jordbruket førte til matmangel og inflasjon, noe som førte til at de ikke kunne skaffe seg mat. Når Frankrike så at amerikanere gikk mot England, ble de med på det. Og den amerikanske revolusjonen var en inspirasjon for Frankrike.

Andre likheter mellom den franske og amerikanske revolusjonen er at i begge landene så var det forsøk på å skattelegge. I frankriket var det Kongen som prøvde å skattlegge. Men vi ser også at det er to helt forskjellige grunner til at de gikk i krig mot England. 

 

Oppgaver: s. 54

1. Forklar hva maktfordelingsprinsippet går ut på.
Svar: Maktfordelingsprinsippet går ut på at makt i staten skal bli fordelt på tre uavhengige institusjoner som en lovgivende, en utøvende og en dømmende.

2. Hvorfor kan vi si at opplysningsfilosofien var samfunnskritisk?
Svar: Fordi de prøvde å skape et nytt verdensbilde. Godtatte sannheter ble trukket i tvil, som for eksempel at kongen skulle være innsatt av Gud. Og siden opplysningsfilosofene var veldig påvirket av det nye naturvitenskapelige verdensbildet, godtok de heller ikke at samfunn og natur var styrt av Guds vilje. Altså de kom med forslag til endringer og det er det samme som å kritisere og si at noe er feil. De var denne tiden kirken også mistet sin makt.

3. Forklar sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen.
Svar: Sammenhengen mellom opplysningsfilosofien og utbruddet av den amerikanske revolusjonen er at begge ville ha forandringer i samfunnet. Og ingen av befolkningene var særlig for forandringene.

4. Hvilken betydning fikk den amerikanske frigjøringskrigen for utbruddet av revolusjonen i Frankrike?
Svar: Det skapte inspirasjon for franske folk å vite at noen tidligere hadde gått til kamp mot staten og fått endringer i samfunnet. Dette gjorde en stor forskjell for franskmennene og en stor betydning.

5. Hvorfor var det så viktig for borgerskapet å kvitte seg med det gamle regimets stands og privilegiesamfunn?
Svar: Det var viktig fordi de ville at det skulle være rettferdighet i samfunnet, og fordi borgerskapet var tidligere ”medlemmer” av tredjestanden. Og siden samfunnet ikke var demokratisk og likt for alle, var all den harde jobben bortkastet, og de hadde ikke fått i nærheten av så mye igjen for det som de kunne ha fått hvis samfunnet hadde vært demokratisk.  
 

Min Familie

Ung jente, stor forandring

Farmoren min er 60 år gammel, hvis jeg ikke tar feil nå. Hun er født og oppvokst i Iran, men har også bodd i Norge et par år. Grunnen til at hun dro tilbake til Iran var fordi barna trengte henne der, og det ble litt for vanskelig for henne her i Norge. Jeg ser på henne som en historisk person, en person som har opplevd mye. Jeg vet veldig lite om farmor, selv om vi er veldig nær hverandre. Jeg vet også lite om hva hun studerte den gang hun var yngre, og hvordan livet hennes var. Historien om hennes liv i den iranske revolusjonen som startet i 1979, er noe jeg vil finne mer ut av. Hun var nemmelig under revolusjonen hvor Iran ble forandret fra et autokratisk, vestlig orientert monarki, til en islamsk teokratisk republikk. Før revolusjonen ble Iran styrt av sjah Muhammed Reza Pahlevi, og etter revolusjonen tok Ayatollah Seyyed Ruhollah Khomeini over.  Jeg har fått hørt litt fra både min mor og far, for begge var i Iran når det var nesten slutt på denne revolusjonen.

Spørsmål jeg skal stille farmor er hvor gammel var du under den iranske revolusjonen? Studerte du eller var du ferdig utdannet på den tiden? Hvordan var din opplevelse under revolusjonen? Var det vanskelig? (Jeg vil gjerne få frem noen følelser, slik at man kan nesten føle det hun har gått gjennom). Påvirket denne tiden utdanningen/jobben din?

Det er spørsmål jeg vil få svar på hittil, men det kan hende det dukker opp flere spørsmål underveis.

Kildene mine kommer til å være intervju med mamma og pappa, for en kanskje annerledes innblikk av hvordan det var under revolusjonen. Og farmor som jeg skal snakke med over telefon. 

Kan hende jeg bytter historien, og skriver om min far som måtte gi slipp på livet sitt i Iran for å komme ut av landet og få seg et bedre liv.

Englund-teksten - Florence Farmborough

Florence Farmborough ser for første gang en død, i Moskva !
Dette foregikk i September 1914..

Florence er ei jente på 27 år, og er født og oppvokst i England, i Buckinghamshire, men har også bodd i Russland siden 1908. Hun jobbet som guvernante (barnevakt) for døtrene til en kjent russisk hjertekirurg i Moskva.

Farmboroughs oppmerksomhet hadde unngått den internasjonale krise som hadde oppstått den varme sensommeren i 1914. Dette skyldes at hun hadde oppholdt seg sammen med vertsfamilien på deres datsja utenfor Moskva. Men når hun dro tilbake til hovedstaden, var hun imidlertid blitt grepet av den samme "ungdommelige entusiasme" som så mange andre. Hennes familie (både gamle og nye foreldre) var nå i kamp mot samme fiende som er Tyskland. Det var her Florence begynte å tenke på hvordan nettopp hun kunne gjøre en innstats i krigen. Og der kom svaret umiddelbart, hun ville bli sykesøster.
Den kjente kirurgen som hun jobbet hos klarte å overtale de anvarlige på et av de private militærsykehusene man holdt på å etablere i Moskva, til å ta imot Florence og hans to døtre som frivillige.
Florence sier at det var noen merkelige dager, og etter en stund når de sårende begynte å ankomme (to og tre om dagen), ble det enda mer ubehagelig. Hun synes det var vanskelig å se et usedvanlig ekkelt og gapende kjøttsår, men etter en stund begynte hun å venne seg til det.

Etter tre ukers arbeid hadde Florence fortsatt ikke sett noen døde personer, men bare soldater med mindre skader. Så var det den dagen, hvor hun kom til sykehuset om morgen, hvor nattsøsteren fortalte Florence om at Vasilij døde i morges. Vasilij er en av dem som Florence har vært med på å pleie.
Ettersom hun aldri hadde sett en død person, bestemte hun seg for å se liket. Så hun listet seg inn på det rommet som gjør tjeneste som bårehus og lukket døren forsiktig bak seg. Det var der Vasilij lå..

Vi kan også prøve å se denne opplevelsen fra soldatenes side.
Å ha noen som faktisk var det frivillig for å hjelpe dem, må ha betydd mye. Soldater som kunne kanskje fått lite hjelp, hvis det var få sykepleiere til stedet, kunne ha gått gjennom værre ting..

Spill i timen !

Hei bloggen!

For to uker tilbake spilte vi jentene spill i timen.
Spillet handlet om figuren Desmond Miles som lever i nåtiden (altså 2012).
Desmond opplever forfedrenes liv gjennom maskinen Animus.

Jeg fikk ikke spilt så mye fordi jeg ikke skjønte helt hvordan man skulle spille,
men den delen jeg spilte var faktisk morsomt, men fortsatt litt komplisert..
Jeg lærte litt mer om historien, og fikk vite litt mer om de "figurene" som var med i spillet.
Det var fint å gjøre noe annerledes, men det var ikke så mye å lære gjennom spillet.

Hvorfor så langvarig krig?

Forteller:

 I læreboka (s. 213) står det at den nye våpenteknologien var en avgjørende årsak til at krigen ble for lang. Fortell om ulike våpen som ble brukt under krigen, og forsøk å forklare hvorfor de førte til at krigen ble så langvarig. Bruk læreboka og evt. andre kilder. Husk å oppgi kildene (gjerne med hyperlenker hvis du bruker nettkilder))

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Under 1 verdenskrig ble nye våpen utprøvd underveis, og krigen ble etter hvert i større grad et eksempel på moderne krigføring.

Våpen som ble spesielt brukt og førte til at krigen ble så langvarig var maskingeværet, som ga forsvarerne et overtak over angriperne i stillingskrigen på vestfronten.

Den første prototypen på et maskingevær ble laget allerede i 1884. Fra ca. 1895 ble det tatt i bruk i flere britiske kolonier, men maskingeværet kom for sent ut i de europeiske hærene fordi det hadde et dårlig rykte, ettersom det ofte gikk i stykker midt i krigen. Men frem til første verdenskrig ble det laget nye og forbedrede modeller, bl.a. Vickers maskingeværet, som var mer pålitelig. Maskingeværet kunne avfyre 300-500 skudd i minuttet, noe som var revolusjonerende innenfor skytevåpen. Maskingeværet var veldig effektivt til å stoppe fiendtlige angrep og fungerte veldig bra som et defensivt våpen, men siden den var så tung, førte det til at det ble vanskelig å bruke den ved fremrykning. Dette gjorde våpenet til en av de viktigste faktorene for den stillestående skyttergravskrigen som fant sted spesielt på vestfronten under første verdenskrig.

Andre våpen som ble brukt unger 1 verdenskrig var flygemaskiner, som ble oppfunnet i 1903 av brødrene Wright, så da krigen brøt ut i 1914, var flygemaskinen kun 11 år gammel. Flyene var ved verdenskrigens utbrudd langsomme og kunne ikke fly så høyt. I starten av krigen brukte man dem som ubevæpnede observasjonsfly, men da observasjonsflyene begynte å skyte på hverandre utviklet en helt ny kampscene – luftkrigen. Man hadde da jagerfly, som de brukte til å skyte fiendens fly og man hadde bombefly, som man kunne bombe med de stillingene som man ikke kunne nå med artilleri. Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner. I moderne militær sammenheng betyr det også våpenarten som består av soldater som er utrustet med slike våpen.

Også har vi også Stridsvognen, som ble utviklet av britene og franskmennene i 1915 og 1916, med et håp om at den kunne sette en stopper for skyttergravskrigen. Stridsvognen skulle kunne trenge frem uten å ta skade av fiendens maskingeværer. Men de første stridsvognene led under tekniske vanskeligheter. Problemene ble løst etter hvert, men stridsvognene var langsomme i det ujevne terrenget og deres rekkevidde var begrenset. Artilleriet (som ble nevnt tidligere) kunne ramme dem og man utviklet andre måter å stoppe dem på, for eksempel med flammekastere og granater.

Etter historikerens mening så var våpenteknologien en avgjørende grunn til at krigen ble så langvarig. Det var vanskelig for en angriper å vinne en avgjørende seier når forsvarene satt med de beste kortene på hånden. Derfor ble det stadig nye angrep som ikke ga noe resultat, og derfor trakk krigen lenger ut.

Forholdet mellom meg og historie

Hei kjære blogg ♥

Første gangen jeg blogger, så jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal starte.
Men jeg kan begynne å fortelle litt om meg selv.
Jeg er ei jente på 17 år som går på Stovner vgs.

Akkurat nå sitter jeg i datasalen.
Vi har historietime..

Historie er et fag vi har hatt siden ungdomskolen, som jeg kan huske.
Historie er veldig veldig veldig veeeeldig kjedelig.

Alt vi lærer er ting som har skjedd for lenge lenge leeeenge siden..
kjedeeelig :((((((

Læreren vår heter Magnus, grei fyr som gjør det litt morsomt i timene, men historie er fortsatt ikke gøy.

Vi har lært mye i dette faget. Alt fra Den første industrielle revolusjonen til nasjonalisme og demokratisk utvikling.

Eneste som faktisk var gøy i historie timen i 2vgs, var når vi dro til museum for å se ötzi, og fikk vite mer om han.

Jaja, så var det litt om meg og historie..

- peace and love